De Dødes Øy

[Bast]

Arnold Böcklin malte en serie med bilder med samme tittel: "De Dødes Øy". Andre lot seg inspirere og malte sine versjoner, og jeg ble for ikke lenge siden oppmerksom på at Giger, denne mesteren over noen på "the Dark Side of the Force" (ifølge Grof) også har sin versjon. Det er tydeligvis noe som fenger med symbolikken her, og jeg lurer på: Har noen av dere som praktiserer sjamanisme "vært på" et sted som ligner? La meg med en gang røpe at min fascinasjon for bildet startet med at jeg kom til et slikt sted på en spontan underverdensreise i 1996.

http://sjamanisme.ning.com/photo/photo/listForContributor?screenNam...

[Bast]

[Rita Verena Nylund]

Her har du lagt ut en diskusjon basert på bildet! Det er jo veldig spennende syns jeg. jeg har ikke vært på et lignende sted, på noen av mine reiser, men det er noe umiddelbart kjent med bildet likevel. Jeg ble veldig fascinert og dradd mot dette bildet for 5 år siden, da jeg først så det. Det er nesten som jeg kjenner det stedet, eller det vekker en følelse av gjenkjennelse. Det er kanskje selve formen og symbolikken som ligger dypt begravet i oss, som Böcklin har maktet å fange opp. Spesielt det med båten, som reisen over Styx...
Jeg funderer fritt her.... bare.

[Bast]

Interessant, Rita. Formen i de ulike variantene kan variere litt. Her er en annen:

Jeg mener nok at den første varianten er mest korrekt med tanke på farge og stemning.

[Inger Lise, Adm.]

Ja, har både drømt om liknende og vært der på reise. Flere ganger har jeg passert gjennom en portal som ligger der inne mellom fjellene, på vei for å hente sjeler som er fanget i Bardo.

Dette stedet dukker opp i drømmene mine særlig i forbindelse med sluttfasen av tunge, lange prosesser....på det tidspunktet da man helst ønsket/ har størst frykt for døden...

[Bast]

Takk for at du deler dette, Inger Lise! For meg er det du sier her av stor betydning!

[Bast]

Husker du om det vokste sypresser der? Eller lignende trær? F.eks. barlind?

[Inger Lise, Adm.]

Ja, når du sier det, det gjorde det. Men jeg er ikke sikker på hvilke slag det var, bare at de vokser på samme måten som f.eks. sypresser. De er veldig høye.

Portalen inn, når den er åpen, er kjempestor. Og det vokser trær innenfor også, selv om det er ganske mørkt der. Disse trærne likner på de utenfor, men er liksom ikke de samme...mørkere på en måte.

Og det er store landskap bakenfor der igjen..med vegetasjon, men bildene i mitt minne er så uklare at jeg ikke kan skjelne noe der.

Neste gang jeg drar den veien, skal jeg være mer observant og årvåken.

Da jeg var i Sibir, på en Kamlanie der, langt ute i Taigaen, opplevde jeg å komme inn i samme landskapet, men fra en annen retning liksom. Først følelse var at det var merkelig kjent. En av stedets ånder, som fulgte med meg, bekreftet for meg at det var det samme, og at jeg hadde vært der tidligere. Det var en merkelig opplevelse.

Stedet der denne protalen gikk inn, er et sted der to fjell ligger på hver sin side av en elv, det ene er et mannsfjell, det andre et kvinnefjell. Energiene fra de to mann/kvinne) møttes og smeltet sammen ved elva. Det var stor kraft der.

[Bast]

Den gamle orfiske/bacchiske tradisjonen snakker om ting jeg føler er veldig relevant her. Samson Eitrem gir i sitt verk Mysteriereligioner i Antikken følgende gjendiktning av en av de mest kjente orfiske Gulltavletekstene:

”Når du kommer til Hades, du finner til venstre en kilde;
blott noen skritt ifra kilden der vokser et hvitt sypresstre.
Men du skal vokte deg vel for å komme for nær denne kilden.
Derimot finnes et annet forfriskende kjølende vann som
strømmer ifra erindringens sjø. Men d e r står det vakter.
Tal da som så: ”Jeg er sønn til Jorden og Himlen som stråler
stjernebesådd, og I vet det jo selv at jeg stammer fra himlen.
Å, jeg forsmekter, jeg tørster, jeg dør! Så giv meg da villig,
gi meg det kjølende vann ifra kilden, Erindringens kilde.
Villig de gir deg så lov til å drikke av guddommens kilde,
etterpå vil du regjere i kretsen av andre heroer”

Her er det også en sypress - men den er hvit. Sypressen er for øvrig en gjenganger i disse obskure tekstene. Og de to kildene, tolket som glemselens og erindringens vann. Jeg var ikke klar over denne tradisjonen før et par år etter mitt møte med dette Stedet, men fikk da straks en fornemmelse av at samme Sted var kjent av de gamle orfikere for kanskje 2500 år siden. Andre gulltavletekster nevner elementer som er enda mer relavante for min opplevelse.

[CooCoo Tara]

Jeg har reiste sammen med og for en person til et slikt sted. Der var tydelig at vedkommende fant forviste sjelebiter fra seg selv. Øya kunne fremstå anderledes fra gang til gang. Kanskje var det de ulike sjelebiters ulike opplevelser av å være isolert? Symbolikken rundt hver enkelt sted var talende på mange vis. Her var også trollaktige skikkelser :)

Får en gjenkjennelse i dette mot det samiske forfedrefjellet. Det flyter ikke i vann, men henger rett over bakken som en øy og der bor forfedre som fremdeles sitter i underverden/henger i bardo. Ettersom vi selv og så kan være våre egne forfedre så kan det være at noe av oss selv også er å finne der. Samt at forfedrene jo uansett er en del av oss selv.

Du snakker om en ren kilde av vann her Bast. Det går igjen også i forfedrefjellet......en kilde av visdom og helende renhet er å finne på fjellets topp.

[Bast]

Takk for kommentaren, CooCoo. Jeg vet om et sted med en kilde med helbredende og beskyttende vann på toppen av et fjell. Vannet ble benyttet av lokale bønder i magiske ritualer for å beskytte buskapen på sætrene til langt ut på 1800-tallet. Stedet er særdeles kraftfullt. Veldig gode "drageenergier" der;)

[Marita Daniela]

Utrolig spennende bilde. Jeg vet ingenting om dette stedet, men føler det er en mellomplass av noe slag..? er det "fergemannen" som ror inn der også? Har forskjellige tanker rundt det egentlig, og på en ellerannen måte føler jeg at jeg har vært der, men ikke sett det utenifra/sett hvordan jeg kom meg dit, bare vært inne der..at det egentlig er mye større enn det ser ut til.. alle har sikkert forskjellig bilde av hvordan det er der. For meg var det en helt egen verden, med masse rom oppover i fjellene hvor sjeler(?)/vesener ble holdt fanget/passet på, noen var ekstremt farlige så det gjaldt å ikke gå for nære.. i drømmen så fjellet og omgivelsene ut som en ringenes herre versjon av Matrix, når Neo våkner opp i den egentlige verdenen..beste beskrivelsen jeg kommer på akkurat nå..hehe!

[Bast]

Takk, Marita, dette var en fin beskrivelse. Enig i at det er en "mellomstasjon", men en viktig sådan. Og de er også mange rom oppover og innover i fjellet.