MARCELLO HAUGENS VENNER

Legg til en kommentar

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 3 september 2009 kl. 19.11

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå, så Marcello fortjener, sammen med dere, og høre hva jeg opplever i forhold til Marcello. Ser du Turid skriver at Marcello gir seg til kjenne med røyk, og dette opplever jeg også. En spesiell tobakksrøyk. Har kjent dette i bilen flere ganger. Og når jeg sitter i parken her på Lillehammer så kan jeg "se" Marcello kommer gående, og så setter han seg ned med sin snadde i hånden og ser på meg, gir noen råd og går videre. Jeg sitter også på terassen min, og da kommer han gående forbi, hilser med å løfte på hatten, og går videre. En kveld i parken satt jeg og pratet med ei som var på gjennomreise, og hun lurte så på hva slags energier som var der, og jeg sa at nå sitter Marcello her ved din side, og hun fikk en skikkelig healingstund der så hun nesten svevde når hun gikk igjen. Han er stadig med meg når jeg healer, og han er min mentor og åndelige veileder. Har fått utrolig mye hjelp i kapellet, og folk som er med meg der oppe har alle utrolige opplevelser. Bysten av ham er faktisk "levende", og en gang forvandlet ansiktet seg til en stolt indianer, og etter den dagen har det vært en indianer hjemme hos meg som også hjelper til med healingen jeg gjør. Jeg føler meg virkelig priviligert og ydmyk som får lov å oppleve så masse støtte og kjærlighet fra denne mannen som enda er blandt oss.
TUSE TAKK MARCELLO: Du er Lys og Kjærlighet.

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 12 august 2009 kl. 14.04

Bare en glede å få være med slike engler som deg der oppe Malin.
Det gir sjelero å vite at Marcello tar så godt i mot alle som kommer.
Takk til deg også vennen.

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 12 august 2009 kl. 8.01

Her en TAKK til Marcello for at jeg igjen har fått ta med folk opp i Svarga og kapellet, og ikke minst eieren der som velvillig gir meg nøkkel hver gang jeg er der. Siste gangen var det så utrolig flott å være der, og foruten energiene til Marcello var det både engler og lysvesener der, og når vi kom ut i tåken ble det et hull itåken slik at Lyset skinte på oss og kapellet. En sterk opplevelse.
Her er to bilder fra en av turene der.
Med Lys og Kjærlighet

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 10 juli 2009 kl. 9.24

Ja alt blir slik det skal, og det som skjer skjer fordi det er ment å skje.
Til å være første gang jeg ledet en guidet meditasjon, så var mange fornøyd, selv om jeg kunne tatt meg enda bedre tid. Så vet jeg det til neste gang.
Og det ble vel litt ukonfortabelt å være så mange i en lavo ment for 7, men slik ble det nå denne gangen.
Klem

Kommentert av Viljesterk den 10 juli 2009 kl. 0.53

Været styrer man ikke, man kan be om fint vær, men det er opp til skaperen om det blir sånn eller ikke. Så var det meningen at vi skulle samles så tett som det ble inne i lavvoen. Det setter en helt spesiell stemning det også. Håper dere hadde en fin fullmånemeditasjon :)

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 9 juli 2009 kl. 22.06

Tusen takk Laila og Marie. Det var hyggelig å bli litt kjent med dere, og tro meg, dere egner dere godt på nett med bilder begge to.
Ja jeg sitter igjen med bare gode minner fra turen selv om jeg skulle ønske at været hadde blitt bedre, men det får så være.
Det ble mange og gode møter med Marcello for meg også, og nattesøvnen var veldig lett for å si det sånn. Jeg sov faktisk i 12 timer her i natt. Siste natten der oppe ble det nesten ikke søvn da regnet ikke holdt opp et sekund.
Men gleden over å treffe så mange flotte mennesker får solen til å skinne gjennom regnet.
Håper vi sees en annen gang med lignende opplevelser.
Ha en flott tur til Finnmark. Og spill trommer for naturalvene og småfolket.
Klem fra Hvite Ørn.

Kommentert av Viljesterk den 9 juli 2009 kl. 21.38

Hei, og takk for sist!

Her kommer en liten kommentar fra Marie og meg. Fine bilder du har lagt ut forresten, selv mitt "tryne" var ikke for sleipt til å bli med på bilde ;) Spøk til side, opplevelsene var mange og kommer til å sitte i lenge. Marcello var sterkt til stede rundt oss hele tiden mens vi var der, jeg opplevde å få en åpning som var større en stor bare jeg gikk inn døra på hytta. Det var som om en knipset i fingrene og så var åpningen der. Dette har holdt seg etterpå :) Marcello hadde et svært rolig og behagelig vesen, og visdomsordene var mange. Nå er egentlig jeg en som foretrekker å være anonym på nett, men kommer nok til å legge av meg litt av det her inne. Første jeg skal gjøre er å endre profilbilde, Det var så godt å kunne være på et sted og virkelig få lov til å være seg selv, på godt og vondt. Å overnatte i hytta er noe jeg vil anbefale alle og enhver, selv om undertegnede ikke fikk så mange timene med søvn. Til det var energiene alt for sterke, og de som ville ha kontakt var ivrige. En del bånd ble knyttet, og jeg håper at kontakten kan holdes framover. Nå reiser jeg bort en stund, reiser til Finnmark 13. juli og blir borte til 30. Trommene skal selvfølgelig være med, har også lovet å tromme sammen med Marie og ei jente på 8, som jeg har laget trommer til. Det er så kjekt å kunne ha med seg barna på slike opplevelser som dette. Marie har allerede begynt å snakke om at hun har lyst til å være med flere ganger.

Ja ja, noen strøtanker fra Averøya

Klem fra Laila og Marie :)

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 9 juli 2009 kl. 14.07

Det ble vist noen skrivefeil her nede, men dere forstår sikkert alikevel.
Klemmer.

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 9 juli 2009 kl. 13.40

Rapport fra Sameti, trommereiser og meditasjoner

Hei alle mine kjære venner. Først vil jeg si TUSEN TAKK til dere alle for at dere tok dere tid til å bli med på dette som skjedde på Sameti, ved hytta til Marcello.
Her er min versjon av det jeg opplevde ved dette møtet med alle dere flotte mennesker og kjærlige sjeler.

Fire av oss, Svenn Inge, Laila, Marie og undertegnede kom dit allerede på søndag kveld. Vi hadde først en fin skogstur frem til hytta der de siste 100 meterene er en klatretur nesten rett opp til hytta. Det ble noen turer opp og ned for å få all pakningen opp dit.
Vi fikk alle en varm velkomst av Marcello, og han smiler alltid sitt lune smil når det skjer ting han liker å delta i. Så TUSEN TAKK til deg Marcello for din velvilje og gode mottagelse. Vi hadde alle forskjellige moter med det åndelige der oppe, sterke opplevelser.
Det er en fantastisk utsikt der oppe fra, over Ottadalem og deler av Gudbrandsdalen.

Noen av oss overnattet i hytta, og selv lå jeg i telt rett over et energifelt mellom noen fjellknauser. Det var en mektig opplevelse å ligge der med bratte fjellsider på alle kanter, og jeg fikk kjenne mye på min skrekk for høyder der oppe. En mening med det og.

Svenn Inge hadde en trommesekvens der oppe første kvelden, og dette gikk virkelig rett inn. Og gjenlyden innover i fjellet var fantastisk.
Vi fikk god tid til meditasjoner og samtaler med Marcello, og på mandag var hans 131års fødselsdag. Han var glad for at vi feiret ham selv uten bløtkake.
Selv får jeg så mye hjelp fra Marcello når det butter litt i mot, og denne samlingen ble min takk til ham for alt han gjør for så mange. Har også fått takk fra slekningen til Marcello for dette, og jeg takker tilbake for at vi fikk lov å være der. Betyr utrolig mye.

Folk begynte å komme allerede på mandag kveld, og siden kom det noen utover hele tirsdagen. Og det var en stor glede for meg å møte de av mine nettvenner i det virkelige livet, og få snakke med dem. Dette nettsamfunnet blir en stille konversasjon i forhold. Det blir noe helt annet å se mennesker i ansiktet og øynene. Vakre sjeler som dere alle er.

Jeg hadde med lavo og telt som vi, pga. været som ikke var på vår side, satte opp nede ved foten av fjellet. De som ville fikk da en stund oppe ved hytta til Marcello

Vi samlet oss etterhvert ved lavoen, og Svenn Inge hadde sin første trommereise der vialle fikk vår egen opplevelse av å reise på toner fra en svunnen tid, men som nå er på vei tilbake til oss med de verdier som vår urbefolkning satte så pris på, der alt ble gjort i respekt for The Great Spirit og Moder Jord. Det vi skal tilbake til for at denne vår jord skal bli et bedre sted å være.

Vi hadde en matpause etter dette, og fikk snakket litt sammen og gjort oss litt kjent med hverandre. Det er så mye mange har lyst til å vite om hverandre, og jeg følte at vi stort sett var på bølgelengde.

Det var både barn og voksne der, og jeg synes det er så fint at de unge er med på slike samlinger, de unge som skal arve denne jorden og forvalte den etter oss.

Det ble en ny runde med trommereise og røyking av fredspipe. Åndene der ute er glad i tobakksrøyk, og indianerene brukte dette ofte sammen med å sitte i svettehytter. Fredspipen ble sendt rundt til alle.

Inntil nå hadde værgudene vært på vår side, og jeg skal ikke si om det var pipen eller oss de ikke varfornøyd med, men vi måtte flytte inn i lavoen som egentlig er fro 7 personer, og nå måtte den romme 15, men på et vis fikk vi plass, litt oppe på hverandre. Så det ble kanskje noe nært for enkelte slik at det ikke ble særlig komfortabelt å være der.

Der inne ble det nok en lang trommereise med Svenn Inge, desverre så måtte han avslutte programmet sitt før det var meningen da det er sykdom i familien, og han måtte rekke et morgentog fra Trondheim nordover til Bodø.
Vi andre fortsatte der jeg fikk erfaring i å lede en lysmeditasjon i fullmånekvelden, selv om månen var skjult for oss der og da, men bak gråe skyer finnes jo alltid Lyset.
Sier takk til dere for positiv tilbakemelding på dette. Alt dette i å arrangere slike sammenkomster var helt nytt for meg, og jeg takker for overberenhet fra dere. Lover å komme sterker tilbake ved neste møte, for det blir helt klart et nytt, men med et annet opplegg og annet sted.

Som en konklusjon på dette vil jeg gjerne få takke dere igjen for at der kom. For meg var dette mange nye erfaringer.
Jeg vet også at noen ble mellomfornøyd, noen fornøyd, og atter andre hadde en flotte og berikende opplevelser der og da.
Tror at ved alle slike samlinger vil det være slik, og været var heller ikke noe innbydende denne kvelden og natten, men så tror jeg også at det vi alle opplevde med dette møtet var det vi alle skulle oppleve akkurat der og da, og at vi alle fikk ting å kjenne på i oss selv, og hvor vi er i vår egen åndelige utvikling. Som en av deltagerene sa så liker jeg også at ting ikke skjer etter en timeplan og et fast opplegg, men at vi tar det slik ting kommer, og som føles naturlig.

Mine tanker, mitt Lys og min Kjærlighet sendes dere alle med takk for et berikende møte, og jeg tror Marcello deler dette med meg.
Jeg vil ved en senere anledning prøve å få til nye samlinger med de av der som vil det, men da på et annet sted og med et helt annet konsept der alle som har lyst kan bidra med egne ting, og der vi i felleskap deler.
Dette blir et sted der vi er uavhengige av været og dets luner, og der det utgiftene bare blir til felles bespisning og det vi trenger. Føler vel at jeg skylder dere en ny mulighet til å møtes da jeg føler å ikke å ha gitt dere alle det dere forventer, og at ting ble litt amputert av været, selv om ingen av oss er værguder.

Kommentert av Høvding Hvite Ørn den 1 juli 2009 kl. 21.53

Fredag 30. januar 2009
KULTUR FREDAG
Arvinger etter Marcello
Haugen vil hedre
Norges mest berømte
klarsynte helbreder
med et eget museum.
Av Kine Søreng Hernes

LILLEHAMMER: - Vi har tenkt
på det lenge, men føler at tiden er
inne for det nå. I år er et godt år
for å ta Marcello Haugen på alvor.
Kjempeinteressen for Snåsamannen
har gjort at folk er mer åpne
for det alternative. Vi har vært i
kontakt med Lillehammer kommune
og Maihaugen, og vil gjerne
ha dem som støttespillere, sier Åsmund
Gylder, bosatt i Oslo.
Gylder er barnebarnet til Wilfred
Gylder (89), som igjen er sønn
av Marcellos favorittsøster Inga.
- Til det norske folk
Gylder forteller at familien i de senere
årene aktivt har samarbeidet
for å samle inn alle Marcellos eiendeler
som ble auksjonert bort etter
hans død. Til nå har de klart å
samle inn mange av tingene som
virkelig betydde noe for Marcello.
Bilder, møbler og bøker som han
omga seg med til daglig, uniformsjakken
hans fra jernbanen, alle
hattene hans, røkejakken, den
uunnværlige snadda, alle dagbøkene
og deler av korrespondansen
hans er allerede samlet inn.
- Vi har utrolig mange ting, ikke
minst skriftlig etter Marcello. Mye
upublisert, fantastisk materiale.
Det fortjener å være på et museum,
ikke som nå, i bankboks.
Det er min farfar som forvalter
dette, og han har en forkjærlighet
for bankbokser, sier Gylder som
forsikrer om at det er enighet i familien
om at dette skal fram i offentligheten.
- Dette er av historisk verdi,
ikke bare for familien, men for
hele det norske folk, sier Gylder.
Kapellet på Svarga aktuelt
Siden kapellet på Svarga var et
fast åndelig tilholdssted for Marcello,
er familiens drøm å innlemme
kapellet i en museumssammenheng
på en eller annen måte.
- Det er i dag familien Sæter
som eier Svarga. Men det ble ved
salget nedtegnet en klausul på at
kapellet skulle være åpent for allmennheten,
sier Gylder som sier
at han ikke er ute etter å lage noen
ubehageligheter for familien som
bor der i dag.
- Vi kunne veldig gjerne tenkt
oss en dialog med dem. De har begrenset
tilgangen til kapellet noe
mer enn det vi setter pris på, og
det kan jeg godt skjønne. Men kapellet
er et museum i seg selv. Det
står på hellig grunn og kan ikke
flyttes, sier Gylder som ser på en
avtale med Maihaugen om utlån
av nøkkel som aktuell.
- Dersom vi fikk til en utstilling
på Maihaugen, så kunne det kanskje
være en idé at interesserte
fikk låne nøkkel til kapellet. Marcellos
ånd hviler over stedet, og
det er helt spesielt å komme inn
der, sier Gylder.
- Marcellos åndelige hjem
Gylder sier til GD at de har vurdert
både Marcellos hytte på Otta,
Sameti, og hans Villa Arjuna i
Oslo, men at Lillehammer er det
mest naturlige stedet for et Marcello-
museum. Gylder, som er
markedsansvarlig i familieforlaget
Mystica Eterna og Marcello Haugen
Stiftelsen, har som overordnet
mål å tilbakeføre Marcello Haugens
åndelige hjem, slik at disse
blir tilgjengelige for allmennheten,
på samme måte som Sameti
er det i dag.
«Vi ønsker oss Marcellos tre
spirituelle hjem brukt som fremtidige
steder for fredsarbeid og andre
kreative virksomheter i Marcellos
ånd. Vi ser også på mulighetene
for å knytte Svarga og Sameti
opp mot pilegrimsvandringen mot
Nidaros.», står å lese på Mystica
Eternas hjemmesider.
Uenighet innad blant arvinger
og med andre om opphavsrett og
offentliggjøring, hevder Gylder
ikke er noe problem.
- Det har hersket en oppfatning
om at det Marcello drev med skulle
hemmeligholdes, feilslått ifølge
meg. Det har også vært diskusjoner
om offentliggjøring og opphavsrett,
men det har vært forsonende
dialoger og vi har lagt dette
bak oss. Vi vil ikke skape ufred,
men har kun renhårige hensikter
med det vi gjør, sier Gylder.
Stiftelsen er ment å være familiens
ansikt utad. Forlaget som er
den kommersielle delen, drives
også av familien.
MÅ HEDRES OG DELES: Folk fra hele landet valfartet til Marcello
Haugen på Lillehammer. Nå vil arvinger at alle får ta del i hans
fantastiske historie.
I PRIVAT EIE: Svarga ved Mesnaelva er solgt ut av familien, og ikke aktuell som Marcello-museum.
Men Marcellos kapell ved Svarga er det, hevder familien Gylder. Foto: Torbjørn Olsen
Lillehammers egen FAKTA
Marcello Haugen (1878-1967)
nMikael Martin Hansen Haugen ble født på Kongsberg 6. juli 1878.
nBodde på Svarga ved Mesnaelva fra 1940 til 1967 og hadde opptil
hundre besøkende på en dag.
nHan ble berømt for sin overnaturlige begavelse langt utenfor
Norges grenser.
nHadde kontakt med antroposofen Rudolf Steiner i Tyskland.
nVar rådgiver for Keiser Franz Josef i Østerrike-Ungarn.
nHan forutså selv sin død 30. desember 1967 med stor nøyaktighet.
Maihaugen-direktør Ågot
Gammersvik tar imot Marcello
Haugen med åpne armer.
- Vi er mer enn åpen for stoff om
Marcello Haugen. I disse dager
med så mye fokus på Snåsamannen
er han jo mildt sagt aktuell
også. Men Marcello Haugen er aktuelt
stoff for Maihaugen uansett,
sier Gammersvik.
Gammersvik sier hun husker at
det var noen i kontakt med Maihaugen
i fjor med en forespørsel
om en Marcello-utstilling i forbindelse
med et jubileum av noe slag.
Det ble for kort varsel, og Maihaugen
hadde ikke anledning til å bidra
da.
- Men de må gjerne ta kontakt,
oppfordrer Gammersvik.
Hva synes du om et
Marcello Haugen-museum
på Lillehammer?
Kjempeinteressen
for Snåsamannen
har gjort at folk er
mer åpne for det
alternative.
Åsmund Gylder,
oldebarn av Marcello Haugens
søster Inga.
„ - Veldig aktuelt for Maihaugen

• First
• Forrige
• Neste
• Last